Fremme i Quito!

Da va vi fremme i Quito etter en laang reise! Fikk en litt dramatisk start paa turen da vi ble paakjort i et lyskryss i Oslo samme dag som vi skulle reis. Vi kom kjorende og ante fred og ingen fare gjennom lyskryss paa Bygdoy, da en varebil kom susende paa rodt og traff oss i sia. Om vi ikke va stressa fra for saa ble vi i hvertfall det da! venstre front ble knust inn og klemte paa hjulet, saa bilen va ikke lengre i stand til aa kjores. Men for aa gjor ei lang historie kort, saa gikk det bra med oss, og bilen blir tatt hand om paa verksted.

Forste etappe va fra Oslo til London. Flyet videre fra London til Miami gikk ikke for neste morgen, saa natta ble tilbragt paa Heathrow. Vi kapra en av faa sofaer paa flyplassen, og fikk lagt oss litt nedpaa. Men redd som vi va for aa bli frastjaalet noe baggasje, blei ikke sovnen veldig tung, og vi vaakna nesten for hver person som passerte (neida, vi e ikke paranoid..hehe..). Saann i femtia vakna flyplassen til liv igjen og der vi hadde slaatt oss ned, viste det sae aa vaer en kafe. Saa da va det bare for oss aa stable oss paa beinan og spiste like godt frokost med det samme.

Flyturen til Miami gikk vaeldi bra, og syns egentlig at timan gikk fort. Ankomst Miami va vel den mest kaotiske delen av turen. Vi hadde bare i overkant av 2 tima paa oss foer neste fly, og paa den tia skulle vi gjennom flere sikkerhetskontrolla, hent baggasjen, sjekk inn paa nytt og kom oss gjennom ny sikkerhetssjekk. Og at det ikke nytta aa tull med sikkerhetsfolkene fikk vi merk da vi kom til forste kontroll. Paa flyet fikk vi utdelt 2 skjema som skulle fylles ut, men vi fikk beskjed om at vi bare skulle fyll ut det ene. Da vi kom i skranken fikk vi beskjed om at vi mangla et skjema. Stressa som vi ble provde vi aa forklar at vi bare hadde faatt beskjed om aa fyll ut det ene, men ble ikke akkurat mott med forstaaelse. Mannen i skranken avfeide oss raskt med en brysk tone og sa "I don't care what they told you, get back in line". Saa da va det bare aa faa tak i nytt skjema og still oss bak i koa igjen. Men vi kom oss gjennom kontroll etter kontroll. Vi ble naermest piska fra plass til plass i et rimelig hoyt tempo, og det hele foltes rimelig kaotisk, saa det va bare aa hold sae skjerpet.

Men vi kom oss til slutt paa neste fly til Quito. Der ble vi sittende ved siden av en amerikaner, som var veldig morsom, og han har lovet oss aa introdusere oss for selveste Brad Pitt hvis vi kommer til California en gang..hehe... Etterhvert ble det ganske mye turbulens i flyet, og maa innromme at vi var en smule spent ei stund. Vi fikk beskjed om aa rette opp stolryggene og ha paa sikkerhetsbeltene hele turen. Men landingen gikk heldigvis fint, og vi var heldig og fant baggasjen vaar paa rullebandet. Motte to tyske jenter som ikke var like heldige. Rett etter vi hadde landet ble flyplassen stengt, og sjaaforen vaar sa at vi hadde vaert heldige som fikk landet foer uvaeret ble for sterkt. Saa vi foler oss veldig takknemlig for at alt har gaatt saa fint til naa!

Etter en natt i Quito har vi idag vaert og registrert visumet og ordnet forskjellig. Vi skal reise videre til Cuenca med buss i kveld. Saa naa sitter vi paa spanskskolen her i byen og slapper av. Vi er ganske trette etter lang tur og lite sovn. Men vi har det veldig bra, og er spent paa det vi har i vente!