Forrige uke foelte ae mae som en olding, som spiste middag klokka halv to og la mae klokka ni..;) Hadde ikke akkurat overskudd av energi. Denne uka har det heldigvis snudd, og Im back in business! Saa full av energi va ae klar for min foerste joggetur her borte. Ae e enda ikke saa kjent i naermijloet der vi bor, saa ae stod litt saann spoerranes paa gata foer ae la i vei. Ae valgte venstre bortover ei rolig gate med fortau, i enden av veien valgte ae en slak oppoverbakke i et boligfelt. Ikke foer kommet mae litt opp i bakken hoppa det plutselig en hund fram som bjeffa som besatt. Heldigvis va hunden bak et gjerde, men ae jogga kloss oppi, saa man kan trygt si ae skvatt til ja. Og det viste sae at det ikke va den eneste hunden i nabolaget. I samtlige hus ae jogga forbi hoppa det frem hunda som oppfoerte som de ikke hadde spist paa flere uka, og endelig fikk menneskekjoett i sikte.
Vel gjennom gate to, kommer ae til gate tre. Der e det like mange hunda, men en vesentlig forskjell; de va laus! Aa spring mot masse loese hunda, e aa be om braak. Ae maatte ned i gaa-tempo, og fant ut at det va best aa kom sae ut paa hovedveien, der det ikke va saa mange hus, men bare gangfelt og motorvei. Joda, det gikk fint i begynnelsen, men etterhvert begynte ae aa kjenn skikkelig bensinsmak i munnen, og foelte mae plutselig rimelig forurensa der ae dreiv aa pusta inn rykende fersk eksos fra gamle bila som susa forbi.
Dermed bar det inn i boligomrade igjen. Den neste gata ae kom til va ei slags industrigate med forskjellige varksted og fabrikka. Midt paa gangfeltet laa det ei pittelita tynn katt og stirra tomt ut i lufta. Va den doed eller hadde den bare siesta? ikke godt aa si. Ekkel va den i hvertfall. I nabogaarden trippa det hoena og kyllinga rundt bak et gjerde, men gjerde hadde et stort hull i sae, saa det gikk et par kyllinga aa trippa midt paa gangfeltet der ae kom joggende. Et par kvartala til med hunda, katta og diverse andre ting ga ae opp, og retunerte hjemover.
Vel inne i mi gate kom det kjoeranes en bil full av teaaringsgutta, som visstnok ikke veit ka 2. eller 3. gir e, for her gikk det i 1. Joda...de ville nu gjerne bli venn m mae, og i det hele tatt. Ae forstod egentlig alt de proevde aa si, men noen ganga e det vaeldi greit aa virk rimelig uforstaaende og skyld paa at man ikke kan noe spansk...;)
Saa da va ae hjemme igjen, fortsatt med masse energi, men konkluderte med at det nok kommer til aa bli min foerste og siste joggetur her nede...hehe... Hvertfall i det nabolaget her!
tirsdag 27. januar 2009
onsdag 21. januar 2009
Cuenca
Nu har vi ankommet Cuenca, der vi skal vaer i 4 mnd. Den foerste mnd skal vi bo hos familien Moreno! De e en superhaerlig familie som vi allerede har blitt glad i! Faren i huset e en stor og godslig kar, med kvitt haar og stor kvit bart. Han jobba paa en gaard ved kysten, saa e bare hjemme i helgene. Mora i huset e ei skjoenn lita dame. Ho kan ingenting engelsk, men prata i vei med mye gestikulering og innlevelse, saa vi forstaar hverandre saann hoevelig! Ordboka e alltid i naerheten, og har blitt en racer paa aa slaa opp ord!..hehe.. I tillegg til dem, saa bor dattera paa 31 aar der og soennen hennes paa 7 aar. Dattera kan engelsk, saa vi maa ofte dobbeltsjekk med ho om vi har forstaatt ting rett! Gutten skifta fra aa vaer kjempeskjonn, til aa vaer en liten rampegutt hele tia. Vi e ikke helt sikker paa kor vi har han. Noen ganga trur ae at han flira av oss, og ikke med oss, men vi flira nu bare av det. Selv om det bare bor 4 i huset, saa e det alltid andre folk paa besoek der. Saa det e ofte fullt liv av voksne og unga i hjemmet!
Vi spis alle maaltidene hjemme, dvs. frokost i sjutia, middag i halvto-tia og kvelds saann i sju-aatte tia hvis vi e hjemme. Frokosten bestaar for det meste av papaya (en kjempegod frukt som ae har blitt veldig glad i), lyst broed med et hjemmelaga paalegg som minne om gomme og cafe Con Leche (varma melk, med litt kaffe oppi). Til middag har vi alltid suppe foerst, f.eks. spinatsuppe, groennsakssuppe, potetsuppe. De smaka veldig godt! Etterpaa faar vi som regel noe kjoett med ris og salat. Og ikke minst DEILIG juice!! Vertsmammaen vaarres laga nydelige juica hver dag. Min favoritt e ananas-juice, men alle e vaeldig god!! Kveldsmaten bestaar av noe lett broed og litt paalegg. Ae e vaedlig fornoyd med maten her, og har enda ikke blitt noe daarlig i magen!
Det e vanlig aa dra ut aa spis med hele familien paa sondagene, og soendag tok de oss med til et typisk spisested i utkanten av Cuenca, for at vi skulle faa opplev korsn det va. Siden spansken fortsatt e paa et lavt nivaa skjonte vi egentlig ikke kor vi skulle foer vi va der. Det foerste vi ser naar vi kommer dit e en stor feit gris tredd paa ei stang og ei dame som staar med en slags flamme-pistol aa grilla den. Ae kjenn at det bynn aa velt sae i magen og hjertet bynn aa dunk litt fortere. Restauranten ser vaeldig skitten og uhygienisk ut, og ae ser for mae at ae blir liggende med diare og diverse magetroebbel etterpaa. Men ingen vei tilbake. Ae og Sissel kikka oss rundt og ser folk sitt der med tallerkena med en graa masse av kjoett, poteta, groennsaker vi aldri har sett, og det hele ser lite apetittvekkende ut. Vi haapa vi skal faa en mindre porsjon, men oppdaga fort at vi skal spis akkurat det samme! Ae og Sissel kjoep oss vann, saa vi har noe aa hjelp oss aa faa ned maten med. Kjoettet smakte faktisk godt, men resten va egentlig uten smak. Det foeltes som et av de lengste maaltidene i mitt liv. Maten paa tallerken syntes aa aldri mink. Vi ville jo ikke vaer uhoeflig aa ikke spis opp maten. Vi passa paa aa skryt masse av maten, saann at naar vi ikke klarte paa mer, saa skulle de forstaa at det va fordi vi va mett, og ikke fordi vi ikke likte det! Vi kom oss gjennom det, og ble faktisk ikke daarlig i magen heller! Neste soendag blir det vel Marsvin (det e nemlig nasjonalretten her)...yeeyh!
Vi har begynt paa spansk-skola nu, og vi har hver vaarres privatlaerer! Min hete Rafael, og e en vaeldig koschli fyr! Han kan heldigvis engelsk, saa undervisninga gaar paa engelsk-spansk. Men han har sagt at etter tre daga med undervisning, saa blir det bare spansk. Saa vi faar se! Ae syns det e morsomt aa laer spansk, men det e vaeldig mye aa laer, og det e ganske intenst naar man e eneste elev paa en laerer. Ae proeva aa praktiser spansk hele tia, men ae har enda ikke begynt aa laer mae verb, saa det blir jo rimelig stakato...hehe...men oevelse gjoer mester!
Dagene gaa vaeldig fort her, og vi har gjort mye forskjellig! I gaar va vi bl.a. i en liten landsby nord for Cuenca, der de selg mye gull, soelv og tepper. Emma og Jared (to amerikanske studenta som vi har blitt kjent med) fikk oss med dit. Vi va egentlig ikke helt sikker paa kor vi skulle og korsn buss vi skulle ta, saa vi maatte proev aa forhoer oss litt paa busstasjonen. Heldigvis hadde ae laert mae at gull hete oro og soelv hete plata, og marcado visste ae fra foer, saa ae klarte faktisk aa gjoer mae forstaatt, og foelte mae stolt av mae sjoel..hehe.. Etter en timestid med kjoering kom vi frem, og det viste sae at plassen va rimelig liten, og vi hadde sett gjennom alle butikkene paa en halvtime. Da vi skulle tilbake fant vi ingen buss, og begynte aa gaa. Etterhvert kom vi til hovedveien, og fikk sitt paa lasteplanet til en bil ned til naermeste busstopp. Det va skikkelig artig, og vi fikk sett mye vakkert og frodig landskap!
Nu skal vi hjem til vertsfamilien og spis middag! Skriv meir seinere, og ska proev aa faa lagt ut litt bilda etterhvert! Ciao!
Vi spis alle maaltidene hjemme, dvs. frokost i sjutia, middag i halvto-tia og kvelds saann i sju-aatte tia hvis vi e hjemme. Frokosten bestaar for det meste av papaya (en kjempegod frukt som ae har blitt veldig glad i), lyst broed med et hjemmelaga paalegg som minne om gomme og cafe Con Leche (varma melk, med litt kaffe oppi). Til middag har vi alltid suppe foerst, f.eks. spinatsuppe, groennsakssuppe, potetsuppe. De smaka veldig godt! Etterpaa faar vi som regel noe kjoett med ris og salat. Og ikke minst DEILIG juice!! Vertsmammaen vaarres laga nydelige juica hver dag. Min favoritt e ananas-juice, men alle e vaeldig god!! Kveldsmaten bestaar av noe lett broed og litt paalegg. Ae e vaedlig fornoyd med maten her, og har enda ikke blitt noe daarlig i magen!
Det e vanlig aa dra ut aa spis med hele familien paa sondagene, og soendag tok de oss med til et typisk spisested i utkanten av Cuenca, for at vi skulle faa opplev korsn det va. Siden spansken fortsatt e paa et lavt nivaa skjonte vi egentlig ikke kor vi skulle foer vi va der. Det foerste vi ser naar vi kommer dit e en stor feit gris tredd paa ei stang og ei dame som staar med en slags flamme-pistol aa grilla den. Ae kjenn at det bynn aa velt sae i magen og hjertet bynn aa dunk litt fortere. Restauranten ser vaeldig skitten og uhygienisk ut, og ae ser for mae at ae blir liggende med diare og diverse magetroebbel etterpaa. Men ingen vei tilbake. Ae og Sissel kikka oss rundt og ser folk sitt der med tallerkena med en graa masse av kjoett, poteta, groennsaker vi aldri har sett, og det hele ser lite apetittvekkende ut. Vi haapa vi skal faa en mindre porsjon, men oppdaga fort at vi skal spis akkurat det samme! Ae og Sissel kjoep oss vann, saa vi har noe aa hjelp oss aa faa ned maten med. Kjoettet smakte faktisk godt, men resten va egentlig uten smak. Det foeltes som et av de lengste maaltidene i mitt liv. Maten paa tallerken syntes aa aldri mink. Vi ville jo ikke vaer uhoeflig aa ikke spis opp maten. Vi passa paa aa skryt masse av maten, saann at naar vi ikke klarte paa mer, saa skulle de forstaa at det va fordi vi va mett, og ikke fordi vi ikke likte det! Vi kom oss gjennom det, og ble faktisk ikke daarlig i magen heller! Neste soendag blir det vel Marsvin (det e nemlig nasjonalretten her)...yeeyh!
Vi har begynt paa spansk-skola nu, og vi har hver vaarres privatlaerer! Min hete Rafael, og e en vaeldig koschli fyr! Han kan heldigvis engelsk, saa undervisninga gaar paa engelsk-spansk. Men han har sagt at etter tre daga med undervisning, saa blir det bare spansk. Saa vi faar se! Ae syns det e morsomt aa laer spansk, men det e vaeldig mye aa laer, og det e ganske intenst naar man e eneste elev paa en laerer. Ae proeva aa praktiser spansk hele tia, men ae har enda ikke begynt aa laer mae verb, saa det blir jo rimelig stakato...hehe...men oevelse gjoer mester!
Dagene gaa vaeldig fort her, og vi har gjort mye forskjellig! I gaar va vi bl.a. i en liten landsby nord for Cuenca, der de selg mye gull, soelv og tepper. Emma og Jared (to amerikanske studenta som vi har blitt kjent med) fikk oss med dit. Vi va egentlig ikke helt sikker paa kor vi skulle og korsn buss vi skulle ta, saa vi maatte proev aa forhoer oss litt paa busstasjonen. Heldigvis hadde ae laert mae at gull hete oro og soelv hete plata, og marcado visste ae fra foer, saa ae klarte faktisk aa gjoer mae forstaatt, og foelte mae stolt av mae sjoel..hehe.. Etter en timestid med kjoering kom vi frem, og det viste sae at plassen va rimelig liten, og vi hadde sett gjennom alle butikkene paa en halvtime. Da vi skulle tilbake fant vi ingen buss, og begynte aa gaa. Etterhvert kom vi til hovedveien, og fikk sitt paa lasteplanet til en bil ned til naermeste busstopp. Det va skikkelig artig, og vi fikk sett mye vakkert og frodig landskap!
Nu skal vi hjem til vertsfamilien og spis middag! Skriv meir seinere, og ska proev aa faa lagt ut litt bilda etterhvert! Ciao!
torsdag 15. januar 2009
Fremme i Quito!
Da va vi fremme i Quito etter en laang reise! Fikk en litt dramatisk start paa turen da vi ble paakjort i et lyskryss i Oslo samme dag som vi skulle reis. Vi kom kjorende og ante fred og ingen fare gjennom lyskryss paa Bygdoy, da en varebil kom susende paa rodt og traff oss i sia. Om vi ikke va stressa fra for saa ble vi i hvertfall det da! venstre front ble knust inn og klemte paa hjulet, saa bilen va ikke lengre i stand til aa kjores. Men for aa gjor ei lang historie kort, saa gikk det bra med oss, og bilen blir tatt hand om paa verksted.
Forste etappe va fra Oslo til London. Flyet videre fra London til Miami gikk ikke for neste morgen, saa natta ble tilbragt paa Heathrow. Vi kapra en av faa sofaer paa flyplassen, og fikk lagt oss litt nedpaa. Men redd som vi va for aa bli frastjaalet noe baggasje, blei ikke sovnen veldig tung, og vi vaakna nesten for hver person som passerte (neida, vi e ikke paranoid..hehe..). Saann i femtia vakna flyplassen til liv igjen og der vi hadde slaatt oss ned, viste det sae aa vaer en kafe. Saa da va det bare for oss aa stable oss paa beinan og spiste like godt frokost med det samme.
Flyturen til Miami gikk vaeldi bra, og syns egentlig at timan gikk fort. Ankomst Miami va vel den mest kaotiske delen av turen. Vi hadde bare i overkant av 2 tima paa oss foer neste fly, og paa den tia skulle vi gjennom flere sikkerhetskontrolla, hent baggasjen, sjekk inn paa nytt og kom oss gjennom ny sikkerhetssjekk. Og at det ikke nytta aa tull med sikkerhetsfolkene fikk vi merk da vi kom til forste kontroll. Paa flyet fikk vi utdelt 2 skjema som skulle fylles ut, men vi fikk beskjed om at vi bare skulle fyll ut det ene. Da vi kom i skranken fikk vi beskjed om at vi mangla et skjema. Stressa som vi ble provde vi aa forklar at vi bare hadde faatt beskjed om aa fyll ut det ene, men ble ikke akkurat mott med forstaaelse. Mannen i skranken avfeide oss raskt med en brysk tone og sa "I don't care what they told you, get back in line". Saa da va det bare aa faa tak i nytt skjema og still oss bak i koa igjen. Men vi kom oss gjennom kontroll etter kontroll. Vi ble naermest piska fra plass til plass i et rimelig hoyt tempo, og det hele foltes rimelig kaotisk, saa det va bare aa hold sae skjerpet.
Men vi kom oss til slutt paa neste fly til Quito. Der ble vi sittende ved siden av en amerikaner, som var veldig morsom, og han har lovet oss aa introdusere oss for selveste Brad Pitt hvis vi kommer til California en gang..hehe... Etterhvert ble det ganske mye turbulens i flyet, og maa innromme at vi var en smule spent ei stund. Vi fikk beskjed om aa rette opp stolryggene og ha paa sikkerhetsbeltene hele turen. Men landingen gikk heldigvis fint, og vi var heldig og fant baggasjen vaar paa rullebandet. Motte to tyske jenter som ikke var like heldige. Rett etter vi hadde landet ble flyplassen stengt, og sjaaforen vaar sa at vi hadde vaert heldige som fikk landet foer uvaeret ble for sterkt. Saa vi foler oss veldig takknemlig for at alt har gaatt saa fint til naa!
Etter en natt i Quito har vi idag vaert og registrert visumet og ordnet forskjellig. Vi skal reise videre til Cuenca med buss i kveld. Saa naa sitter vi paa spanskskolen her i byen og slapper av. Vi er ganske trette etter lang tur og lite sovn. Men vi har det veldig bra, og er spent paa det vi har i vente!
Forste etappe va fra Oslo til London. Flyet videre fra London til Miami gikk ikke for neste morgen, saa natta ble tilbragt paa Heathrow. Vi kapra en av faa sofaer paa flyplassen, og fikk lagt oss litt nedpaa. Men redd som vi va for aa bli frastjaalet noe baggasje, blei ikke sovnen veldig tung, og vi vaakna nesten for hver person som passerte (neida, vi e ikke paranoid..hehe..). Saann i femtia vakna flyplassen til liv igjen og der vi hadde slaatt oss ned, viste det sae aa vaer en kafe. Saa da va det bare for oss aa stable oss paa beinan og spiste like godt frokost med det samme.
Flyturen til Miami gikk vaeldi bra, og syns egentlig at timan gikk fort. Ankomst Miami va vel den mest kaotiske delen av turen. Vi hadde bare i overkant av 2 tima paa oss foer neste fly, og paa den tia skulle vi gjennom flere sikkerhetskontrolla, hent baggasjen, sjekk inn paa nytt og kom oss gjennom ny sikkerhetssjekk. Og at det ikke nytta aa tull med sikkerhetsfolkene fikk vi merk da vi kom til forste kontroll. Paa flyet fikk vi utdelt 2 skjema som skulle fylles ut, men vi fikk beskjed om at vi bare skulle fyll ut det ene. Da vi kom i skranken fikk vi beskjed om at vi mangla et skjema. Stressa som vi ble provde vi aa forklar at vi bare hadde faatt beskjed om aa fyll ut det ene, men ble ikke akkurat mott med forstaaelse. Mannen i skranken avfeide oss raskt med en brysk tone og sa "I don't care what they told you, get back in line". Saa da va det bare aa faa tak i nytt skjema og still oss bak i koa igjen. Men vi kom oss gjennom kontroll etter kontroll. Vi ble naermest piska fra plass til plass i et rimelig hoyt tempo, og det hele foltes rimelig kaotisk, saa det va bare aa hold sae skjerpet.
Men vi kom oss til slutt paa neste fly til Quito. Der ble vi sittende ved siden av en amerikaner, som var veldig morsom, og han har lovet oss aa introdusere oss for selveste Brad Pitt hvis vi kommer til California en gang..hehe... Etterhvert ble det ganske mye turbulens i flyet, og maa innromme at vi var en smule spent ei stund. Vi fikk beskjed om aa rette opp stolryggene og ha paa sikkerhetsbeltene hele turen. Men landingen gikk heldigvis fint, og vi var heldig og fant baggasjen vaar paa rullebandet. Motte to tyske jenter som ikke var like heldige. Rett etter vi hadde landet ble flyplassen stengt, og sjaaforen vaar sa at vi hadde vaert heldige som fikk landet foer uvaeret ble for sterkt. Saa vi foler oss veldig takknemlig for at alt har gaatt saa fint til naa!
Etter en natt i Quito har vi idag vaert og registrert visumet og ordnet forskjellig. Vi skal reise videre til Cuenca med buss i kveld. Saa naa sitter vi paa spanskskolen her i byen og slapper av. Vi er ganske trette etter lang tur og lite sovn. Men vi har det veldig bra, og er spent paa det vi har i vente!
lørdag 10. januar 2009
Pakking!
Den siste måneden kan med rette kalles pakke-måneden!!Først ut va julegava. Selv om de skal pakkes ut igjen, så hør det med å pakk den inn i fint papir og bånd for spenninga si skyld. Det neste som skulle pakkes va alt av klær og utstyr som hadde hopa sæ opp på jobb! Ikke før ferdig med å pakk mæ ut fra jobb, stod juleferie og hjemreise på programmet og en tom koffert som skreik etter innhold. Kom ikke utenom her heller, og måtte ta en pakkerunde der og. Vel hjemme i Bodø va det ikke alle klær som ønska å ligg krøllat i kofferten hele ferien, og gjor at æ va pent nødt til å pakk ut av kofferten. Julaften e jo den O'store pakkedagen, og visst blei noe å pakk opp i år også! ;) Julaften ble heldigvis etterfulgt av ei uke uten pakking, men så stod retur Oslo for tur, og æ va igang igjen. Hvis du syns det har vært mye pakking til nu, så gjenstår det verste..;)
I Oslo stod nemlig masse tomme eska å venta på mæ. Etter å ha sotte rimelig apatisk ei god stund og sett på alle
tingan mine som skal pakkes ned va det ingen vits i å utsett det mer. Æ trudde ikke æ hadde så mye å pakk ned, men av en eller anna merkelig grunn så virka det som om haugen med ting bare vokste og vokste mens æ pakka unna for harde livet. I skrivende stund e æ ikke kommet i mål, men e på god vei. Men den vanskeligste pakkinga har æ ennu ikke begynt på, og det e sekken æ ska ha med mæ til Ecuador. Men den tid den sorg!
I Oslo stod nemlig masse tomme eska å venta på mæ. Etter å ha sotte rimelig apatisk ei god stund og sett på alle
tingan mine som skal pakkes ned va det ingen vits i å utsett det mer. Æ trudde ikke æ hadde så mye å pakk ned, men av en eller anna merkelig grunn så virka det som om haugen med ting bare vokste og vokste mens æ pakka unna for harde livet. I skrivende stund e æ ikke kommet i mål, men e på god vei. Men den vanskeligste pakkinga har æ ennu ikke begynt på, og det e sekken æ ska ha med mæ til Ecuador. Men den tid den sorg!
Det e forresten ikke alle som får opp bloggen eller får til å legg inn kommentara, men æ ska prøv å finn ut av det...
torsdag 1. januar 2009
Det nærmer seg!
En tanke har blitt til en plan, og planen har resultert i flybilletter tur/retur Ecuador fra januar til juni 2009! :) Bort med brunosten, kjøttkakan, isbroddan, selbu-vottan....fram med myggnetting, solkrem, spansk-ordbok, reiselyst!
I fem måneder skal æ og Sissel bo og lev i Ecuador, som student, arbeidstaker og turist! Først ut e spansk-skole, der vi ska prøv å lær oss tilstrekkelig nok spansk til å gjør oss forstått og forstå andre. Planen har vært å lær mæ en god del FØR avreise fra Norge, men høsten har gått i et travelt tempo, og spansk-bøkern har fått logge å godgjort sæ i bokhylla i steden for. Så det kan jo bli vældi interessant å se korsn dette blir å gå! ;) Får nok mye bruk for gangene æ har spilt "Fantasi" opp i gjennom åran hvis dåkker skjønna...hehe!
Neste stopp e 3 måneders jobbing på et dagsenter for barn mellom 0-12 år. Det e et lokalt dagsenter som drives med minimale ressurser, og e et tilbud som gjør at mødrene i byen også kan ta seg arbeid og bidra til familiens økonomi. Gleda mæ vældi til å bidra der, og bli kjent med mange nye søte små og store barn!
Siste del av oppholdet skal vi vær turista og se mer av ka landet har å by på! :)Æ veit ikke korsn internett-tilgangen kommer til å bli der borte, men ska prøv så godt det lar sæ gjør å hold dåkker oppdatert på livet ved ekvator!
I fem måneder skal æ og Sissel bo og lev i Ecuador, som student, arbeidstaker og turist! Først ut e spansk-skole, der vi ska prøv å lær oss tilstrekkelig nok spansk til å gjør oss forstått og forstå andre. Planen har vært å lær mæ en god del FØR avreise fra Norge, men høsten har gått i et travelt tempo, og spansk-bøkern har fått logge å godgjort sæ i bokhylla i steden for. Så det kan jo bli vældi interessant å se korsn dette blir å gå! ;) Får nok mye bruk for gangene æ har spilt "Fantasi" opp i gjennom åran hvis dåkker skjønna...hehe!
Neste stopp e 3 måneders jobbing på et dagsenter for barn mellom 0-12 år. Det e et lokalt dagsenter som drives med minimale ressurser, og e et tilbud som gjør at mødrene i byen også kan ta seg arbeid og bidra til familiens økonomi. Gleda mæ vældi til å bidra der, og bli kjent med mange nye søte små og store barn!
Siste del av oppholdet skal vi vær turista og se mer av ka landet har å by på! :)Æ veit ikke korsn internett-tilgangen kommer til å bli der borte, men ska prøv så godt det lar sæ gjør å hold dåkker oppdatert på livet ved ekvator!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
